Kunst og underholdning

Av ren rase og teologiske krigføring

Av ren rase

(... eller, 'Den skjeggete gamle mannen forbi')

For å være en ren rase, og det er bety, i en viss variasjon, for eksempel en jøde, Poet, Guds mann, profeten, prest, filosof, og så videre, Astral fysikk vil gjøre også, og så videre, og på og på, krever en arv av sinn og ikke av blod, en må ha absorbert alle de: spenninger, stress, alle de andre belastninger som viktig gruppe har, gjennom årtusener, dermed at personen er en del av ren rase. La meg belyse: Når poet's kjærlighet til ordet er sterk han 'kan sove på kanten av et sverd,"som de sier. Summen av alle ren jøder krever én regel "Omvende dagen før din død", og siden ingen kjenner dagen, derfor, omvend daglig. Og så jøden må leve på kanten av døden. Og for poeten, må han skrive hva han vil skrive, i dag. En prest må ikke vise vanlig fury, verken profeten eller filosof- og innse noen ganger hans nærvær er nok til å bli sett på som byrden, når oftere enn ikke, folk føler ting må gjøres på deres premisser eller ikke i det hele tatt. Og de må innse, av ren rase må innse, de som er i deres nærvær som gjøre galt er ofte oppmuntret av deres tilstedeværelse. Den gamle skjeggete mannen er forbi, gå til side (som er følelsen: spørsmålet blir: føles det bra eller vanskelig? Det andre spørsmålet, er det ren rasen: er du ekte? Fordi 'ingen bryr seg hvor mye du vet, til du viser hvor mye du bryr deg')

Nei: 4576 (10-22-2014)

Teologisk krigføring

Er det ikke sant, kristne seg imellom deles?

Ikke enige om natur sin egen religion?

Og slike avdelinger kan skjære dypt til et punkt som tror en måte tilberedes til tider å drepe de som tror en annen?

Med andre ord, er Brorskapet i alle kristendommen ikke solid.

Argumentene starter med natur Jesus Kristus, og går over til om sin mor, Mary er mor til Gud, eller mor til en stor mann!

Det strekker seg til hennes jomfrudom.

Og det stopper ikke der, billedlig talt: det kommer til punktet av kampene over hvilke skvip såpe er rett såpe vaske våre altere med!

Og så vi slåss med hvem kan tilgi synder!

Og så vi kjempe over statuer-

Som om gudinnen Isis blitt Mary, som om tilber en er overført til den andre.

Har Gud sitter ikke forferdet å alle Dette fiendskapet?

Bør vi ikke diskutere det?

Det er varig hat i alt dette.

Og så har vi mysteriet av Trinity og blind lydighet til kirken-

Måtte Kristus to natur?

Var han coequal med Gud?

Kristus hadde og har en blanding av menneskelige og guddommelige?

Noen sier han ble aldri delt.

Og dermed blir guddommelig, Mary må være Guds mor.

Jeg la dette til teologer, men er dette ikke hva dele kirken og til denne dag en pågående motstrebende fred...

Det synes for meg, kirker, som menn, vegg seg, i dogme, ignorerer Guds plan-

Å stoppe kampene omverdenen, for en permanent eksistens med ham i himmelens rike!

Nei: 4578/10-22-2014